Foredragsholdere

"Danne en felles pedagogisk forståelse gjennom lek og møter”

Hanna-Máret Outakoski, førsteamanuensis i samisk språk ved Universitetet i Umeå og UiT Norges arktiske universitet i Tromsø.

Dr. Hanna-Máret Outakoski er førsteammanuensis ved Institutt for språkstudier ved Umeå universitet, Sverige, og ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø. Hun forsker for tiden på lekens rolle i arvespråkundervisning og på tidlig leseferdighetspraksis i arvspråklige barnehager. Et av målene med dagens forskningssamarbeid er å styrke språkdidaktikken som tar utgangspunkt i lokale språkpraksiser og samfunnsbehov. Hennes tidligere forskning er på undervisning i arvespråkskriving i samiske skolekontekster. Andre forskningsinteresser ligger på nordsamisk grammatikk og syntaks, samt muligheter og potensial for å bruke virtuelle verdener og virtuelle klasserom for språkrevitalisering.     

Abstrakt

Lek og språk i Sápmi er et delprosjekt i en stor internasjonal studie kalt NOWPLAY2. Over en femårsperiode følger dette prosjektet innsatsen til en gruppe samiske lærere i det svenske Sápmi, der språket har en relativt marginalisert posisjon, både i skolen og i samfunnet. I det geografiske området av studien snakkes flere samiske språk, og også de deltakende lærerne snakker forskjellige samiske språk. Gjennom aksjonsforskningsperioder og lekemøter skaper lærerne en felles pedagogisk forståelse og arbeidsmodell, noe som trengs på et område der barn og unge opplever og er vitne til et bredt spekter av konflikter. Gjennom lekeprosjektet har de samiske lærerne også kunnet undersøke lekens ulike former og kategorier, der forståelsen krever både vestlige teorier og urfolks livssyn. Møter med andre urfolkslærere har også forsterket lærernes oppfatning om at de pedagogiske tilnærmingene bør være basert på lokale behov. I løpet av prosjektet har det blitt dannet en idé om et "levende språk alltid på land", som vektlegger de dynamiske aspektene ved språkbruk i sin naturlige kontekst i stedet for å fokusere på forsteinede seremonielle praksiser. 

"Læring og vurdering gjennom dialog - en praktisk tilnærming"

Stine Aarønes Angvik, Universitetslektor ved Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking ved ILU/NTNU

Sinte Aarønes Angvik er universitetslektor med erfaring fra skolen siden 1998. En av hennes viktigste arbeidsoppgaver er å bistå kommuner og fylkeskommuner med skolebasert kompetanseutvikling knyttet til tema som skriveopplæring, vurdering og skoleledelse.  

Abstrakt

Innlegget tar utgangspunkt i artikkelen “Læring og vurdering gjennom dialog” og fremhever betydningen av vurdering for elevenes læring og for undervisningsdesign i skolen (Hopfenbeck et al., 2013; Fjørtoft & Sandvik, 2016). Til tross for økt oppmerksomhet rundt vurdering i utdanningssystemet i over 15 år, er implementeringen av prinsippene knyttet til vurdering for læring fortsatt en utfordrende oppgave for mange lærere, og elever opplever at de ikke får god nok veiledning om hvordan de kan forbedre sin faglige kompetanse (Sandvik et al., 2021; Sandvik et al., 2022). 

Innlegget argumenterer for at vurdering bør forstås som en integrert del av læring, og dette synspunktet støttes av gjeldende vurderingsforskrift, men også tidligere forskning som vektlegger vurdering for læring (VfL) som en pedagogisk tilnærming (Black & Wiliam, 1998b). Dette innebærer at vurdering ikke bare handler om å måle prestasjoner, men også om å støtte elevenes utvikling og refleksjon over egen læring. I forlengelsen av denne forståelsen diskuteres problemstillinger knyttet til karakterbruk og helhetlig underveisvurdering i ungdomsskoler og videregående skoler.  

For å møte utfordringene som oppstår i møtet mellom teori og praksis, er det behov for et felles vurderingsspråk blant lærerne, noe som skapes gjennom samarbeid og dialog blant lærere og skoleledere (Sandvik, 2022). Dialogen i klasserommet, med elevene, er også et viktig verktøy for læring, og henger sammen med samtalens betydning for elevenes utvikling av tenkning og språk (Alexander, 2008). For å forbedre vurderingspraksisen i skolen, og skape et felles språk om vurdering, bør elevene involvere mer i vurderingsprosessen, inkludert hverandrevurdering og egenvurdering. Lærerens tilbakemeldinger og kvaliteten på disse er også sentrale for elevens læring, fordi den påvirker elevens motivasjon og faglige prestasjon og utbytte (Hattie & Timperley, 2007). 

I dette innlegget presenteres “sirkelen for undervisning og læring” som et verktøy som kan hjelpe lærere med å integrere vurdering i undervisningen. Modellen innebærer å legge inn vurdering som del av dynamiske klasseromsprosesser, hvor elever og lærere bygger opp fagkunnskap sammen, dekonstruerer modelltekster, konstruerer tekster i fellesskap og til slutt tar i bruk strategier for å mestre individuelle arbeidsoppgaver. Modellen kan hjelpe lærere til å skape en integrert helhet der undervisning, læring og vurdering er sammenvevd. Dette oppnås best gjennom å åpne for dialog i klasserommet og involvere elevene i beslutningsprosesser knyttet til vurdering. 

"Gjøre forskning sammen - utviklings narrativer i dagliglivet i barnehagen”

PhD Jaana Juutinen, Universitetslektor ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oulu

PhD og universitetslektor Jaana Juutinen er en engasjert forsker innen barnehagepedagogikk og barndomsstudier. Hun har deltatt som forsker i tre internasjonale prosjekter som har fokusert på barns tilhørighet og verdier i barnehageutdanningsmiljøer, i nært samarbeid med ECE (finansiert av NordForsk og Academy of Finland). Spesielt er hennes forskningsinteresse rettet mot studier med barneperspektiv og de etiske og metodologiske utfordringene knyttet til forskning med barn. Hun har spesialkompetanse innenfor etnografiske og visuelle tilnærminger i arbeidet med barn, i tillegg til narrativ og deltakende metodologi for å studere barnehagelæreres arbeid i en nordlig kontekst.

Hun jobber som programdirektør for barnehagelærerutdanning ved Universitetet i Oulu i Finland. For øyeblikket har ett av programmene for barnehagelærerutdanning en særlig vekt på samisk språk og kultur. I tillegg jobber hun som nasjonal teamleder i det NordForsk-finansierte forskningsprosjektet "EXPECT": "Utforsking av praksiser innen tidlig barndom for å utvikle motstandsdyktighet i sosialt bærekraftige barndommer etter Covid-19". Hun er også styremedlem i Finnish Society for Childhood Studies og tidsskriftet "Barn – forskning om barn og barndom i Norden".

Abstrakt

I dette foredraget vil jeg mimre tilbake til et fireårig forskningsprosjekt med fire barnehager i Nord-Østertro-Bottenia, Finland. Målet med prosjektet var å utvikle barnehagens pedagogiske praksis sammen med pedagogene. Teoretisk utforsket prosjektet verdier og verdier utdanning, samt begrepet tilhørighet i barnehagen. Verdier forstås som levd i hverdagslivets pedagogiske praksiser og møter (se Juutinen, 2018; Puroila & Haho, 2017). 

Metodisk utviklet prosjektet narrativ etnografi og deltakende aksjonsforskning for å komme sammen med lærere, ledere og barn (se Gubrium & Holstein, 2008). Tidligere forskning innebærer bruk av narrativer for å støtte kritisk refleksjon i utdanningsmiljøer (Heikkinen, Huttunen, Syrjälä, & Pesonen, 2012; Keränen, Juutinen &; Estola, 2017). 

I dette foredraget vil jeg dele fortellinger fra denne felles fireårige veien og belyse møter med deltakere. Jeg vil også åpne for utviklede forskningspraksiser for å styrke samarbeidet mellom ansatte ved universitetet og barnehagen, samt meningsfulle perspektiver i forhold til pedagogisk prak sis og ledelse i barnehagen.