Rehálašvuođalávdegoddi

Stivralahtut

  • Professor Hadi Lile, stivrra jođiheaddji, olggobealáirras
  • Universitehtalektor Christina Storm Mienna, stivralahttu, olggobealáirras
  • Dutki Torunn Pettersen, stivralahttu, siskkobealáirras

Jahkeraporttat

Sámi allaskuvlla rehálašvuođalávdegotti mandáhta

Dohkkehuvvon Dutkan- ja oahppostivrras 11.5.2021

Sámi allaskuvla lea ásahan rehálašvuođalávdegotti guovttesuorat mandáhtain:

  • Ovddidit buriid dutkandábiid ja easttadit eahperehálašvuođa dutkamis earret eará logaldallamiid, čoahkkimiid, semináraid ja diehtojuohkimiid lágidemiin: ja árjjalaččat ovddidit eamiálbmotdutkama dutkanetihka
  • Meannudit ja cealkit áššiin dohkkehuvvon dutkanehtalaš norpmaid navdojuvvon rihkkumiid birra

Lávdegottis lea golbma miellahtu, geain buohkain lea persovnnalaš várreláhttu maid Sámi allaskuvlla dutkan- ja oahppostivra nammada. Golmma miellahtu gaskkas nammaduvvo okta jođiheaddji geas lea juridihkalaš gelbbolašvuohta.

Buot golmma miellahtus galgá doavttirgealbu, mii sihkkarastá dutkangealbbu lávdegoddái. Dutkan- ja oahppostivra galgá maid nammadeami oktavuođas sihkkarastit ahte lávdegottis lea gelbbolašvuohta etihkas, eamiálbmotdutkamis, juridihkas, sámegielas, dárogielas ja eŋgelasgielas.

Okta miellahtu galgá leat Sámi allaskuvlla bargi ja guokte miellahttu galgaba leat olggobeale lahtut. Lávdegoddi lea sorjjasmeahttun Sámi allaskuvlla dábálaš linnjáorganiseremis, ja olggobeale lahtut nannejit dán sorjjasmeahttunvuođa.

Rehálašvuođalávdegotti nammadeamis ferte sihkkarastit ahte sohkabeliid ovttadássásašvuohta váldojuvvo vuhtii nu ahte goappašat sohkabealit leat ovddastuvvon, gč. likestillings- og diskrimineringsloven § 28 (Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven) - Lovdata).

Rehálašvuođalávdegotti miellahtuid doaibmaáigodat lea golbma jagi.

Dieđalaš eahperehálašvuođain dárkkuhuvvo fálsken, fabrikkeren, plagieren ja eará duođalaš rihkkumat dohkkehuvvon dutkanehtalaš norpmain mat leat dahkkon diđolaččat dahje beare unnán várrogasvuođain dutkama plánemis, čađaheamis dahje raporteremis.

Rehálašvuođalávdegoddi galgá juohke áššis dohkkehuvvon dutkanehtalaš norpmaid vejolaš rihkkumiid birra cealkit

  • lea go dutki láhtten eahperehálaččat vai ii,
  • lea go ásahusas vuogádatfeaila, ja
  • galgá go dieđalaš bargu divvojuvvot vai gessojuvvot ruovttoluotta.

Rehálašvuođalávdegoddi sáhttá almmolašvuođalága 24. paragráfa mielde mearridit almmolašvuođas doalahit dieđuid rehálašvuođarihkkuma birra.

Rehálašvuođalávdegoddi raportere jahkásaččat doaimmaidis Sámi allaskuvlla dutkan- ja oahppostivrii.

Láhkavuođđu

 

Saksbehandlingsregler for behandling av saker om mulig vitenskapelig uredelighet og alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer

Formål

§ 1. Formålet med disse saksbehandlingsreglene er å klargjøre saksgangen og dermed bidra til en ryddig, redelig og rettferdig saksbehandling av saker om mulig vitenskapelig uredelighet eller brudd på anerkjente forskningsetiske normer. Reglene skal sikre at saken blir så godt opplyst som mulig og at alle involverte parter får anledning til å legge fram sitt syn på saken på en tilfredsstillende måte.

§ 2. Med vitenskapelig uredelighet menes forfalskning, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer som er begått forsettlig eller grovt uaktsomt i planlegging, gjennomføring eller rapportering av forskning, jf. forskningsetikkloven § 8 siste ledd.

§ 3. Det skal tilstrebes en raus tone og stor åpenhet for å diskutere, drøfte og snakke om forskningsetiske problemstillinger ved institusjonen. Det er ledelsens ansvar å bidra til en dialog om hvordan å skape en slik kultur.

§ 4. Redelighetsutvalget behandler bare saker om mulig vitenskapelig uredelighet eller mulige alvorlige brudd på forskningsetiske normer. Utvalget behandler ikke saker der det bare er mistanke om mindre forskningsetiske brudd, som slurv, forglemmelser, dårlig referanseteknikk eller lignende

Saksgangen ved mulige brudd

§ 5. Det er institusjonen som har ansvar for å behandle saker om mulig uredelighet eller alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer jf. forskningsetikkloven § 6 første ledd. Saker skal som hovedregel løses på instituttnivå.

§ 6. Den som mener det har skjedd vitenskapelig uredelighet eller alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer varsler dette inn skriftlig til instituttets leder. Instituttets leder skal søke å finne en minnelig løsning som ivaretar alle partenes interesser, slik at alle føler seg hørt og godt ivaretatt.

Et varsel må inneholde opplysninger og dokumentasjon om hva som har skjedd og hvorfor varsleren mener dette innebærer vitenskapelig uredelighet eller er et alvorlig brudd på anerkjente forskningsetiske normer.

§ 7. Saken skal sendes til Redelighetsutvalget hvis én eller flere av partene ønsker det. Saken kan også sendes direkte til Redelighetsutvalget hvis det er god grunn til å tro at saken ikke vil få en upartisk saksbehandling på instituttnivå. I utgangspunktet skal alle saker søkes løst i god dialog på så lavt nivå som mulig, før det løftes opp til en sak i Redelighetsutvalget.

Tilsvar og kontradiksjon

§ 8. Forskeren eller forskerne som er blitt beskyldt for vitenskapelig uredelighet eller alvorlige brudd på forskningsetiske normer skal få mulighet til å forsvare seg på en god måte. Det må gis tilstrekkelig tid til å sette seg inn i hva anklagene dreier seg om og for å skrive et grundig tilsvar og eventuell skaffe bistand med tilsvaret. Fire uker er en hovedregel. Det kan søkes om mer tid hvis nødvendig og leder for Redelighetsutvalget kan utvide tilsvarsfristen ved omfattende saker. I unntakstilfeller kan fristen være kortere, hvis det er snakk om en sak med tidsnød, typisk søknadsfrister, eller forskningen innebærer store belastinger for noen av de berørte.

Varsleren skal ha anledning til å svare på tilsvaret og fristen for å svare på tilsvaret er som hovedregel to uker. Leder for Redelighetsutvalget kan utvide fristen dersom det er en stor sak eller gode grunner tilsier en utsettelse, for eksempel ved reise eller lignende. Fristen kan også kortes ned dersom det er snakk om en sak med tidsnød eller forskningen innebærer store belastinger for noen av de berørte.

Den eller de som har fått en anklage mot seg skal ha anledning til å kommentere svaret på deres tilsvar. Fristen er to uker. Etter det er det opp til lederen av Redelighetsutvalget å sette strek for tilsvar og kommentarer.

Møte i Redelighetsutvalget

§ 9. Redelighetsutvalget møtes én gang for å avgjøre saken. Det kan settes av flere dager til å behandle saken dersom det er en stor eller vanskelig sak. Redelighetsutvalget skal (jf, forskningsetikkloven § 8) ta stilling til:

a.         om forskeren har opptrådt vitenskapelig uredelig eller ikke,

b.         om det foreligger systemfeil ved institusjonen og

c.         om det vitenskapelige arbeidet bør korrigeres eller trekkes tilbake

Saksdokumentene må være sendt ut minst én måned før møtet, med mindre det er snakk om en hastesak.

Partene kan gis anledning til et kort framlegg av saken sin muntlig. Hvis den eller de som er anklaget ikke ønsker det skal det ikke være anledning til muntlige framlegg av noen av partene. Administrasjonen må ordne med tolk hvis det er ønsket eller nødvendig. 

§ 10. Før innkallingen til møte i redelighetsutvalget må det foretas en vurdering av habilitet, jf. Forvaltningslovens regler i kapittel II. Ved innmeldt sak sender sekretariatet ut sterkt begrenset informasjon om saken (navn på berørte parter), slik at de ordinære utvalgsmedlemmene kan vurdere sin habilitet. De faste varamedlemmene stepper inn der noen er inhabil. Fast varamedlem kan også bli invitert istedenfor ordinært utvalgsmedlem i samband med langvarig fravær hos utvalgsmedlem. Ved kortere fravær blir det vurdert om møtedato kan endres.

§ 11. Redelighetsutvalget er ikke beslutningsdyktig hvis ikke alle tre medlemmer deltar. Beslutningen baserer seg på alminnelig flertall.

Språkbruk i Redelighetsutvalget

§ 12. Skriftlige dokumenter skal sendes inn til Redelighetsutvalget på samisk, norsk, svensk eller engelsk. Dokumenter som Redelighetsutvalget skal behandle må foreligge på samisk, norsk, svensk eller engelsk. Administrasjonen har ansvaret for å få oversatt det skriftlige materialet, hvis nødvendig, slik at alle parter og utvalgsmedlemmer er godt orientert og opplyst om saken. Partene har rett til å sjekke oversettelsene før det sendes til utvalget.

 

Rehálašvuođalávdegotti miellahtuid nammadanrutiidna

Dohkkehuvvon Dutkan- ja oahppostivrras 11.5.2021

Allaskuvladirektevra ovddida juohke goalmmát jagi Sámi allaskuvlla dutkan- ja oahppostivrii rehálašvuođalávdegotti miellahtuid nammadanášši. Áššis ovddiduvvo golbma miellahttoevttohasa ja sidjiide golbma persovnnalaš várrelahtu. Golmma miellahtu gaskkas árvaluvvo jođiheaddji.

Buot golmma miellahtus galgá doavttirgealbu, mii sihkkarastá dutkangealbbu lávdegoddái. Nammadettiin lea dutkan- ja oahppostivrras ovddasvástádus árvvoštallat miellahtuid ja várrelahtuid gelbbolašvuođaid golmma áššesuorggi siskkobealde, namalassii: etihkas, eamiálbmotdutkamis ja juridihkas.

Áššečilgehusas galgá evttohasaid gelbbolašvuohta namuhuvvon áššesurggiiguin čilgejuvvot detálja dásis vai DOS sáhttá nammadit lávdegoddái lahtuid ja sihkkarastit lávdegoddái gáibiduvvon gelbbolašvuođa. Dakkár detálljalistu sisttisdoallá ovdamearkka dihte namaid kurssaide maid leat váldán, relevánta čállosiid namaid maid lea almmuhan ja rollaid eará sullasaš lávdegottiin.