Ođđasat
- Áigot ovdánahttet Sámi dáiddafágaid
- Studeanttaválggat
- Gelbbolašvuođalokten mánáidgárddiin ja vuođđooahpahusas
- Oahppofálaldagat 2023 giđa
- Ođđa dutkan buktá oidnosii monne- ja luomečoaggiid máhtuid
- Sámi buohccidivššároahppu ohcanládje
- Oahppojagi álggaheapmi
- Rabas oahpposajit
- Lea ain vejolaš dieđihit Landscape Practices konferánsii, Guovdageainnus
Kjente på et savn ved å ikke kunne samisk
Tekst og foto: Niels Ovllá Oskal Dunfjell
Anja hadde samiskundervisning på grunnskolen, men opplæringen var så som så alle årene. Selv om hun alltid har hørt samisk i det daglige, lærte hun seg aldri språket godt nok.
Faren var fra Nesseby og snakket samisk, men under oppveksten i Oslo var det norsk som dominerte.
– Men jeg hørte ofte pappa og onkel prate samisk med hverandre. Ofte kunne jeg forstå sammenhenger i samtalene, men aldri hele innholdet, sier Anja.
Fosen-saken ble et vendepunkt
I februar og mars i fjor tok den såkalte Fosen-saken en ny vending etter at flere samiske aktivister okkuperte lobbyen i Olje- og energidepartementet i fire dager. Det førte til store demonstrasjoner utenfor flere departementer.
Anja deltok selv i demonstrasjonene utenfor departementene.
Her oppdaget hun at hun har en stor samisk krets. I forbindelse med demonstrasjonene kjente hun igjen på savnet og ønsket om å kunne samisk.
Til slutt ble hun overbevist av vennene sine. Anja søkte seg til nybegynnerkurset SAAL 1 ved Samisk høgskole og kom inn blant mange søkere. Hun fullførte også SAAL 2 i løpet av høstsemesteret.
Nå er hun fullt i gang med emnet lohkanbadjeoahppu som er for viderekomne og som gir kompetanse til å søke seg til de andre studieprogrammene ved Samisk høgskole. Dette emnet varer hele vårsemesteret.
Trives godt
I sommer pakket Anja med seg tingene sine og flyttet fra livet i Oslo. Der jobbet hun fulltid som elektriker.
Nå skulle hun i stedet studere samisk på fulltid.
– Jeg angrer ikke på valget mitt. Jeg trives veldig godt med samiskstudiene og med hverdagen i Kautokeino. Her hører man samisk overalt. Noen ganger er man bare nødt til å praktisere språket, selv om jeg nok skulle vært enda litt tøffere akkurat der.
Anja føler likevel at hun har rukket å lære mye det første semesteret. Hun snakker mer samisk enn noen gang før og lærer noe hele tiden.
Kurset er både intenst og praktisk, men også veldig sosialt. Det liker hun godt. Hun får virkelig utfordret seg, og kjenne på det å være utenfor komfortsonen.
– Det verste er nok tørre å snakke samisk. Jeg synes det er skummelt fordi jeg føler at jeg egentlig burde kunne samisk fra før av, men det må jeg bare legge bort. Dette er en investering for livet! sier Anja muntert.
– En sjanse du må gripe!
Hun tenker nemlig litt på fremtiden også. Skulle hun noen gang få barn, så ønsker hun å videreføre språket. De samiske språkene er nemlig i en sårbar situasjon og står i fare for å dø ut.
Jo flere samisktalende, desto bedre.
Det budskapet har Anja tatt til seg. Hun har en klar beskjed til dem som eventuelt sitter på gjerdet og vurderer om de skal begynne på samiskkurs.
– Det er sjanse du bare må gripe! Du får ikke bedre tid med årene, så hvorfor ikke gjøre det nå? Jeg anbefaler i alle fall samiskkursene i regi av Samisk høgskole, avslutter hun.
Til høsten starter nybegynnerkursene i nordsamisk SAAL1 og SAAL2 i Kautokeino på Samisk høgskole igjen, og nybegynnerkurset i sørsamisk SAAL1ÅAR i Hattfjelldal.
Les mer om kurset og søknadsprosessen for nordsamisk her.
Les mer om kurset og søknadsprosessen for sørsamisk her.