Notat ved rektor Jelena Porsanger
Bodø, den 5.september 2014

Buorre ministtar, bargoustibat, ovttasbargoguoimmit. Giitu bovdemis muitalit Sámi allaskuvlla barggus kvalitehta loktet sámi alitoahpus ja dutkamis.

Kjære minister, kollegaer, samarbeidspartnere. Takk for muligheten til å
drøfte Samisk høgskolens framtidige bidrag til samfunnsbygging og
kvalitetsløft i samisk høyere utdanning og forskning.

Høgskolens samfunnsoppdrag skiller seg fra alle de andre institusjonene i UH-sektoren: Høgskolen jobber for å dekke det samiske samfunnets behov for høykvalifisert faglig kompetanse. Etableringen av SH anses som en milepæl i samenes utdanningshistorie. Dette faktumet er internasjonalt anerkjent, noe som Norge kan være stolt av. Den norske stat har fulgt opp sine nasjonale og internasjonale rettsforpliktelser, særlig gjennom Grunnlovens §110a som pålegger staten ansvar for å gi samene muligheter til å bevare
og utvikle sitt språk. Samisk høgskole er mer en nasjonal høgskole. Vi bidrar til bevaring og utvikling av flere truete urfolksspråk og til samfunnsbygging. På samisk pleier man å si «Sápmi ii leat gárvvisin huksejuvvon / Sápmi er ikke ennå ferdig bygget opp.» Sett fra et samisk ståsted, skal en mulig fusjon bidra til bedre kvalitet og velfungerende samisk høyere utdanning. I prinsippet kan SH fusjoneres med andre institusjoner som har samme eller lignende samfunnsoppdrag, men i virkeligheten finnes det ikke lignende institusjoner i Norge. Vi vil minne KD om at SH allerede har vært gjennom en fusjon i 2005-2008 med det tidligere Nordisk Samisk Institutt, som i 40 år har vært finansiert gjennom Nordisk Ministerråd. Gjennom denne fusjonen har den norske stat overtatt ansvaret for nordisk samisk forskning og finansiering. Fusjonen mellom en profesjonell forskningsinstitusjon og en høgskole har vært og i noen tilfeller fremdeles er en utfordring for oss. Samtidig har denne sammenslåingen i høy grad gitt synlige resultater i form av vitenskapelig publisering, oppnåelse av finansiering til store forskningsprosjekter, og arbeid med utvikling av et doktorgradsprogram i samisk språk.

Vi tenker i et nordisk, allsamisk og internasjonalt urfolksperspektiv. Vi ser vårt mandat bredere enn kun til Nord-Norge. Vi skal dekke hele Norge med tre offisielle samiske språk, vi planlegger desentraliserte utdanninger i Oslo-området hvor en stor del av den samiskspråklige befolkningen bor, og vi skal dekke hele Sápmi som strekker seg over
riksgrenser. Vi tenker fellessamisk selv om det ennå ikke finnes en felles samisk høgskole. Norges offentlig utredning nr. 34 fra 1987 argumenterte for etablering av Samisk høgskole, for synergieffekten av samarbeid med Nordisk Samisk Institutt og på sikt - for utvikling av en nordisk samisk høgskole. Den sistnevnte gjenstår fremdeles.

Vi har en ambisjon om å være et faglig nav, et fyrtårn (for å låne statssekretær Bjørn Haugstads ord), en sentral institusjon mellom samiske fagmiljøer ved universiteter og høgskoler i Norge og i Norden. Vi har en ambisjon om å være et knutepunkt for undervisning og forskning i og på de tre offisielle samiske språk i Norge (nord-, lule- og sørsamisk). Vi vil få til synergi og øke samarbeidsmulighetene mellom relevante institusjoner. Derfor har vårt styre signalisert til KD at Samisk høgskole ønsker å ta på seg ledelsen av Samordningsrådet for samisk høyere utdanning og forskning, hvis og når det blir etablert. For å være beslutningsdyktig, bør Samordningsrådet etter vårt syn samle alle
relevante institusjoner på dekannivå.

Vi vil påta oss hovedansvaret i Norge for samordning og koordinering av
studietilbud i samiske fag og emner. Koordinering er nødvendig for en best
mulig effektiv bruk av de fagmiljøene og fag ekspertene som er spredt over
hele Norge og Norden. Vi er klar over at ressursmessig byr dette på
utfordringer. Derfor anbefaler vi KD TIL å komme med insentiver som får
institusjonene til å ønske koordinering av samiske studietilbud og samiske
forskningsressurser. Vi er også klar over at nordsamiske, lulesamiske og
sørsamiske miljøer i lag må finne en velfungerende modell for samordning
og koordinering. Samordningsrådet kunne bidra til konstruktive innspill om
nærmere samarbeid mellom relevante institusjoner. På sikt kan det utvikles
en landsdekkende og nordisk modell for samordning og koordinering av samiske
studietilbud og forskningsaktiviteter.

Vi ser et stort uutnyttet potensial i styrking av internasjonalt samarbeid
med utenlandske institusjoner med en faglig urfolksprofil. SH er og vil i
større grad være en tydelig aktør i urfolksutdanning internasjonalt via
sine nettverk, spesielt via World Indigenous Nations Higher Education
Consortium.

Alle våre studier er bygget på en grunnleggende forståelse av språklig og
kulturell diversitet i den samiske verdenen og i urfolksverdenen. Våre
studenter får opplæring som er helhetlig gjennomtenkt og utviklet fra et
samisk og urfolksperspektiv. Her er det ikke snakk om urfolksspråk som fag
eller en komponent, som er tilfelle vede de fleste universiteter i
urfolksområder.

Vi vil også minne på at alle samiske språk er truede minoritetsspråk, både
i Norge og i hele Sápmi. En fusjon av norske høgskoler og universiteter
vil ikke true det norske språk eller den norske kulturen og levemåten.
Samisk språk, identitet og forankring i det allsamiske samfunnet derimot
vil neppe kunne ivaretas på en bærekraftig måte etter en fusjon med en
eller flere norske høyere utdanningsinstitusjoner. Høgskolestyret mener
derfor at SH bør opprettholdes og videreutvikles som selvstendig
utdannings- og forskningsinstitusjon. Samtidig ønsker vi å være en sentral
institusjon og øke samarbeidsmulighetene mellom relevante institusjoner
med tanke på robusthet og kostnadseffektivitet.