Forskningsprojekt
Forskningsprojekten vid Samisk høgskole är organiserade i fagavdelningar. I nedanstående lista beskrivs projekten kortfattat. Förprojekt som genomförts de senaste åren (om Nils-Aslak Valkeapääs poetik, urfolksjournalistik, samisk matkultur, lulesamisk språkinlärning och sjösamers fiskerättigheter) är inte med i listan.
SAMFUNNSVITENSKAPELIG AVDELING
«Aerpiemaahtoe - Árbbediehto – Árbediehtu»
Samisk tradisjonell kunnskap fra pilotprosjekt til allsamisk kunnskapsprogram, externt finansierat 2013-2016. Projektledare: Inger Marie Gaup Eira. Andra anställda: Liv Østmo, Sylvi Granaas, Steinar Pedersen, Anne Karen Hætta.
«Boazosámi diehtovuođđu ja báktesárgumat»
FOU-projekt, Mikkel Nils Sara. Tillsammans med arkeologer vid Tromsø universitet undersöks hällristningar i Jiepmaluokta.
BOA-projekt, Arne Johansen Ijäs. På hvilken måte kan innovative tiltak i lokale mediebedrifter være en drivkraft for verdiskapning i egen bedrift og i lokalsamfunnet. Prosjektet er et samarbeid med Universitetet i Nordland, Senter for journalistikk. Prosjektleder er førsteamanuenisis Lisbeth Morlandstø, Universitetet i Nordland. Prosjektet har fått økonomisk støtte fra Regionalt forskningsfond Fondsregion Nord-Norge med kr. 2 mill. over tre år. «Maid guovllu muitalusat muitalit midjiide? Fortellingenes fortellinger i et samisk landskap»
Solveig Joks, internt doktorgradsprojekt. Handledare: Britt Kramvig, UiT, samfunnsplanlegging. Dutkama ulbmilin lea oažžut ovdan mo sámi muitalusat leat vuođđun sámi luonddu-hálddašeapmái. Áigumuš lea maiddái ovddidit metoda dasa mo dokumenteret guovlluid árbevirolaš geavaheami ja hálddašeami.
«Máilmmiipmárdus, etihka ja jierpmi almmolaš geavaheapmi. Verdensanskuelser, etikk og offentlig bruk av fornuft»
Nils Oskal. Konkurransen mellom verdensanskuelser og religiøse doktriner som gjør krav på å forklare menneskets plass i skaperverker, kan ikke løses ved hjelp av offentlig bruk av fornuft. De ytterste spørsmålene om meningen med livet, må den enkelte selv svare for og det kreves ikke et felles svar. Spørsmål som angår det felles livet, må vi gjensidig kunne besvare på vegne av hverandre og for hverandre. Skillet forutsetter at det er mulig å skille mellom trossikkerheter og offentlig kritiserbare kunnskapskrav. Prosjektets mål er å undersøke vilkårene for offentlig bruk av fornuft i moderne liberale demokratier mot en bakgrunn av ulike verdensanskuelser og etisk eksistensielle orienteringer.
«Människans relationer – religiös praxis i samiska (kon)texter»
Lovisa Mienna Sjöberg, internt doktorgradsprojekt.
FOU-projekt, Johan Klemet Kalstad. Dutkama fáddan lea mot sámevuođa nannen ja čuolbman lea sámepolitihka hábmen 1970-logu áigodagas. Dutkamis geavahuvvo politihkalaš vuogádatteoriija ja kvalitatiivalaččat dutkojuvvojit almmolaš dokumeanttat ja árkiivadieđut (Sámi arkiivvas ja Stuorradikki arkiivvas ja iežan arkiivvas). «Sametingsvalg 2013»
Externt finansierat projekt (Sametinget) 2013-2016, Jo Saglie. Ved sametingsvalget i 2009 ble ”Samisk valgforskningsprogram” gjennomført av samarbeidspartnerne Sámi Allaskuvla/Samisk høgskole i Kautokeino (SH), Institutt for samfunnsforskning i Oslo (ISF) og Norut Alta-Álta (Norut), finansiert av Norges Forskningsråd og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD). Vårt overordnede mål med valgforskningsprosjektet 2013-2016 er å analysere vilkårene for, funksjonen til og utfordringene knyttet til et samisk demokratisk system i Norge. Prosjektet har også som mål å bygge opp samisk valgforskningskompetanse.
«Sámiid historjá II, 1751-2012. Samenes historie II, 1751-2012.»
BOA-projekt, Steinar Ronald Pedersen. Sámiid historjá áigodagain 1751-1814 ja 1814-1852. Dan oktavuođas earenoamážit mo dáža našunalisma ja beakkán dáža nášuvnnahuksejeaddjit, omd. Rudolf Keyser, P.A. Munch, Henrik Wergeland, jnv., maŋŋá 1814 árvvoštalle sámi álbmoga kultuvrralaš ja ávnnaslaš beroštumiid.
«Siida»
BOA-projekt, Mikkel Nils Sara.
Johan Strömgren, Uppsala universitet. Finansiering: Nordiska ministerrådet, Sametinget. Doktorgradsprojekt 2009-2014 SPRÅKVITENSKAPELIG AVDELING
«Álttávuona guovllu mearrasámegiela suopmana kárten, mas deattuhuvvo fonemarádju, fonemadistribušuvdna ja fonologalaš variašuvdna»
Kartläggning av Altafjordens sjösamiska dialekt). Internt doktorgradsprojekt, Marit B. Henriksen. Dán Ph.D-prošeavtta váldoulbmilin lea synkronalaš fonologalaš kárten mearrasámegiela suopmanis mii hubmojuvvo Álttávuona guovllus, Finnmárkkus. Kártemis deattuhuvvo fonemaráju, fonemadistribušuvnna ja fonologalaš variašuvnna čielggadeapmi. Dutkamuš sisttisdoallá vel dialektologalaš guorahallamiid.
Traditionell kunskap och vetenskap i en tid av klimatförändring. FOU-projekt, Inger Marie Gaup Eira.
«Decolonizing voices: Sámi literature in the context of Nordic literature – The poetic work of Nils-Aslak Valkeapää»
Vuokko Hirvonen, 2012-2014. Artihkal almmustuvvá antologiijas "Ambiguities, Alternations, Alternatives: Transformin Nordic Literatures".
«Det sørsamiske språksamfunnet»
Doktorgradsprojekt, Inger Johansen. Prosjektleiar: Jon Todal. Finansiert av Noregs forskingsråd. Temaet for dette doktorgradsprosjektet er det sørsamiske språksamfunnet. Det sørsamiske språket har i fleire generasjonar vore under sterkt press der mange, mellom anna på grunn av fornorskingspolitikken, har valt det vekk som morsmål til fordel for norsk eller svensk. Dei siste 40-50 åra har det imidlertid vokse fram ei sterkare og sterkare revitaliseringsbølge der det har vorte og blir arbeidd hardt for å styrkje og revitalisere det sørsamiske språket.
«Eamiálbmot skuvladutkan - gielalaš duovdagat Sámi skuvllas»
Indigenous school research – linguistic landscapes in the Sámi school. Inker-Anni Linkola, 2009-2014. Internt doktorgradsprojekt. Prošeavttas dutkojuvvo movt sámegiella lea oidnosis oahppobirrasis. Dutkanvuohki lea etnografiija. Dutkamuša materiálan leat govat ja jearahallamat sihke observašuvnnat. Dutkangažaldagat leat movt ja makkár sámegiella lea oidnosis joatkkaskuvllas, mii lea sámegiela sadji čálalaš giellan joatkkaskuvllas ja makkárat leat ohppiid vásáhusat sámegiela sajis sin skuvllas.
«Geahčastat sápmelaš njálmmálaš árbevieruid čohkkemii ja dutkamii 1600–2000-logus»
Vuokko Hirvonen. Prošeavttas čállojuvvo oahppogirji, mii guorahallá sámi njálmmálaš árbevieruid čohkken- ja dutkandoaimmaid 1600-logus gitta 2000-logu álgui. Ulbmilin lea almmustahttit dán girjin. Teaksta heive allaskuvllaid ja universitehtaid oahppogirjin.
«Frå bygd til by»
Medarbeidar ved SA: Jon Todal. Prosjekt styrt frå Samisk helseforskning ved Universitetet i Tromsø. Om vilkåra for to generasjonar med personar som har flytta frå dei samiske områda og til ein by. Sámi allaskuvla er med på den delen som går på vilkåra for samisk språk (spørjeundersøking til fleire tusen personar).
«Fra toponymisk fortielse til toponymisk dekolonisering av urfolks navneforråd»
BOA-projekt, Kaisa Rautio Helander. Hovedformålet med prosjektet er å forske og sammenligne offisiell bruk av stedsnavn i diakronisk og synkronisk perspektiv på to urfolksspråk, samisk og maori. Formålet er å granske nærmere koloniale navngivingsprosesser og deres samfunnsmessige og språklige konsekvenser.
«Sámi logut muitalit – Samiske tall forteller»
Externt finansierat projekt (Fornyingsdepartementet). Prosjektleiar: Yngve Johansen. Leiar av den faglege prosjektgruppa: Jon Todal. Formål: Årleg gje ut ei bok med kommentert samisk statistikk.
«Kárten siskkit Várjjaga personluđiid ja olbmuid ja báikkiid gaskasaš oktavuođat»
BOA-projekt, Mai Britt Utsi. Váldo dutkangažaldat lea: Mo luohti ja juoigan ráhkada/hukse olbmuid gaskasaš oktavuođaid, olbmuid ja dovdagiid (báikkiid) gaskasaš oktavuođaid ja olbmuid ja eará heakkalaččaid gaskasaš oktavuođaid? Teorehtalaš rámman geavahuvvo fenomenologiija ja sámi/eamiálbmot filosofiija sihke báikeáddejumiid ektui, kollektiivvalaš dieđu ja máhtu ektui ja sámi máilbmeáddejumi ektui lahkonettiin juoiganárbevieru.
«Sámegiela vearbasojahanmorfologiija oččodeapmi»
FOU-projekt, Johanna Johansen Ijäs. Prošeavtta ulbmil lea gaskkustit nákkosgirjji bohtosiid dieđalaš ja populáradieđalaš kanálaid bokte ja plánet ja álggahit joatkkaprošeavtta máná giellaoččodeami birra.
«Sámegiela seailluheapmi ja ealáskahttin Deanuleagis»
FOU-projekt, 2008-2013. Torkel Rasmussen. Prošeakta lea oassin Internationála Polára Jagi-prošeavttas Language planning for Inuit and Saami languages.
«Utvikling og gjennomføring av 5-årig voksenopplæringsprogram»
Externt finansierat projekt, Jon Todal. Samisk høgskole og Sametinget har inngått avtale om språkprosjekt: Utvikling og gjennomføring av 5-årig voksenopplæringsprogram i alle samiske språkområdet. Målgruppen for voksenopplæringsprogrammet vil være alle ikke-samisktalende samer i et bredt geografisk område. Tiltakene vil spesielt bli satt inn det fornorskingspolitikken har gjort størst skade.
DUODJI-, NÆRINGS- OG NATURVITENSKAPELIG AVDELING
«Circumpolar Indigenous Pathways to Adulthood»
FoU-projekt, Kristine Nystad. The project “Circumpolar Indigenous Pathways to Adulthood” seeks to identify the positive aspects and factors that support young people to identify their resilience factors as they negotiate pathways to adulthood. The project also has a comparative aspect between five circumpolar communities (Two in Alaska (Ŧup´ik, Inupiat( one in Canada (Inuit), one in Russia (Eveny) and one community in Norway (Sámi) and will thereby bring new knowledge about young people in the North.
«Dyrevelferd i sammenheng med klimaendringer»
Doktorgradsprojekt, Eli Risten Nergård.
«Education for tomorrow, pupil-kindness-oriented education through love-based leadership in teaching. Creating, testing, evaluating, and developing a model of caring teacherhood and goodness education in Finland, Sweden, and Norway.»
FoU-projekt, Pigga Keskitalo. Positively sensitive teaching practices include the idea of cultural-sensitivity that Dr. Pigga Keskitalo (2010) studied when analyzing the connection between traditional Sámi upbringing and mainstreaming education. Northern areas are old, multicultural and multilingual. Here, the purpose of this project is to test the model from the perspectives of multiculturalism and cultural sensitivity.
«Sámenuoraid gárvodeapmi konfirmašuvnnas»
Samiska ungdomars konfirmationskläder. FoU-projekt, Seija Risten Somby. Geahččanguovlun leat rituála- ja rumašteoriijat. Dutkamuš vuođđuduvvá etnográfalaš materiálii, mii čoaggana jearahallamiin ja oassálastin áiccadeapmái rihppa-/konfirmašuvdnaskuvllain ja konfirmašuvnnain Norgga Kárášjogas ja Suoma Gáregasnjárggas 2005-2012.
«Sámi duodjejurddašeapmi»
Internt doktorgradsprojekt, Rauna Triumf.
«Tradisjonell reindriftskunnskap som utgangspunkt for utvikling av utdanningsmodell for aktive reindriftsutøvere - EALÁT utdanning»
FoU-projekt 2010-2014, Mathis P Bongo. I forbindelse med prosjektet SAJO (Sámi allaskuvla johttioahpahus), Ealát-utdanning (http://sajo.no) som er den 8. arbeidspakken i Ealát-prosjektet (Jf. Ealat.org) har vi satt i gang en studie (PhD prosjekt) som går ut på å finne ut hvordan fleksible organisering, teknologibruk og yrkesforankring av utdanning kan virke til at flere reindriftsutøvere får mulighet til å gjennomføre et utdanningsløp på høgskolenivå.
«Traditionell ekologisk kunskap förmedlat genom renskötarkvinnor – Boazosámi nissonolbmuid ekologalaš máhttu»
Externt finansierat projekt (Interreg), Elisabeth Utsi Gaup. The starting point for this project idea was two ongoing research projects documenting reindeer herding women with traditional ecological knowledge and with strong connections to their own culture. One of the projects has an educational interest, while the other has more of a biological approach. In these ongoing research projects we have collected materials in form of interviews, filmed sequences of different works women do and recorded participating discussions.
«Performing the materiality through embodying memory and experience – development work in duodji»
FoU-projekt, Gunvor Guttorm. This project is an artistic enhancement within duodji context (sámi arts and crafts). The idea from the beginning has been to use the birches as feets for different constructions. The personal embodying experience is the starting point for the duddjon (crafting). The project is both a personal journey through time and places and a material investment, and the results are performed as a duodji installation.
«Sámi traditional pedagogy – the process of ”máhttáhit” as base for transitional leadership and self-determination»
FoU-projekt, Asta Mitkijá Balto. This project discusses the value of Sami traditional knowledge on learning and the transferring of this knowledge into new arenas. The main available source is Balto’s study (1997) on learning is on the child-rearing practices and principles. The goal for the model of learning is “máhttáhit”, which means that traditional arrangements are settled for the learning processes to enable children and others to become independent and to be prepared to survive in their given environment.