2 Aktører og ansvarsfordeling

Ansvaret for arbeidet med utdanningskvalitet er plassert på alle nivåer i organisasjonen.

Arbeidet med utdanningskvaliteten foregår både gjennom departementets styring og gjennom høgskolens styring og ledelse av studiekvalitet.

Departementets styring
Departementet styrer den nasjonale utdanningspolitikken og den enkelte institusjons virksomhet gjennom:

  • Budsjett
  • Lover og forskrifter
  • Etatstyringsmøter

Samisk høgskoles virksomhetsstyring
Arbeidet med utdanningskvalitet inngår i Samisk høgskoles helhetlige virksomhetsstyring som omfatter:

  • Styringssignaler
  • Risikostyring
  • Budsjett og budsjettfordeling
  • Plandokumenter
  • Rapportering

De interne styringssignalene gis på bakgrunn av styrets prioriteringer og vurdering av utdanningskvaliteten.

Risikostyring inngår som en integrert del av virksomhetsstyringen ved høgskolen. Ved bruk av risikostyring identifiseres faktorer som kan medføre at målene for kvalitetsarbeidet ikke nås, konsekvensene av dette og vurdering av aktuelle tiltak. Risikovurderingen danner grunnlag for prioriteringer og forbedringer i arbeidet med utdanningskvaliteten.

I budsjettforhandlinger, i dialoger mellom høgskoleledelsen og fagavdelingene, koples utdanningskvalitet og de ressursmessige prioriteringene sammen.

Høgskolestyret
Høgskolestyret er høgskolens øverste styringsorgan, som har det øverste ansvaret for kvalitetssikring ved Samisk høgskole. Styret for Samisk høgskole vedtar den generelle delen av kvalitetssikringssystemet og bestemmer med dette de overordnede rammene for kvalitetssikringsarbeidet ved Samisk høgskole. Høgskolestyret behandler årlig høgskolens kvalitetsrapport, som gir et helhetlig bilde av Samisk høgskoles kvalitetssikringsvirksomhet og kvalitetsutvikling.

Styret:

  • Vedtar og endrer strategier og handlingsplaner
  • Gir styringssignaler for høgskolens arbeid med kvalitetssikring av utdanningsvirksomhetenBehandler årlig rapport hvor kvalitetsarbeid og avvik rapporteres og hvor tiltak og mål for neste studieår fremkommer
  • Vedtar og endrer eksamensforskrifta, forskrift om bachelorgrad og andre forskrifter i forbindelse med utdanningskvalitet
  • Evaluerer måloppnåelse og vedtar budsjettet.

Rektor
Rektor er institusjonens øverste faglige leder og styreleder. Rektor har, i henhold til lov om universiteter og høyskoler, det øverste ansvaret og ledelse av institusjonens virksomhet og tilsyn av dette.

Høgskoledirektøren
Høgskoledirektøren er institusjonens øverste administrative leder, på grunnlag av de rammer høgskolestyret og departementet vedtar. Direktøren har ansvaret for at kvalitetssikringssystemet fungerer i forhold til fastsatte formål, for at kvalitetsarbeid gjennomføres og for at kvalitetsarbeidet evalueres årlig og rapporteres til styret. Høgskoledirektøren har det overordnede ansvaret for alle administrative enheters kvalitetsarbeid. Direktøren rapporterer direkte til styret.

Høgskoledirektøren er styrets sekretær og skal i samråd med rektor ferdigstille og foreslå saker som fremmes til styret.

Administrative avdelinger er underlagt høgskoledirektøren og de har ansvar for å ivareta ulike deler av arbeidet med utdanningskvaliteten. Mer informasjon om enhetenes arbeid kommer senere i dette dokumentet.

Forsknings- og studiestyret
DOS har både en rådgivende funksjon og vedtaksmyndighet i henhold til høgskolestyret delegasjon. DOS fungerer innen årlige budsjettrammer som høgskolestyret vedtar. DOS består av ledere for fagavdelinger ved Samisk høgskoles og to studentrepresentanter, der den ene av disse to har, på grunnlag av lov om universiteter og høyskoler § 4-4, tale- og forslagsrett. DOS har blant annet ansvaret for å sikre kvalitet og kvalitetssikringsordninger i Samisk høgskoles virksomhet. DOS vedtar nærmere kvalitetsmål og ordninger i forhold til de forskjellige kvalitetsdimensjonene for utdanning og forskning. DOS skal føre tilsyn med det faglige miljøets, læringsmiljøets og støttefunksjonenes kvalitet. DOS vedtar og reviderer evalueringssystemet og evalueringsordninger som er del av kvalitetssikringssystemet.

DOS mandatet finnes her

Forsknings- og studieadministrasjon
Studiesjefen, forsknings- og studieadministrasjonen, har det operasjonelle ansvaret for drift og revisjon av kvalitetssikringssystemet. Studiesjefen har, i nært samarbeid med ledere for faggoahtiene (fagavdelingene), ansvaret for administrativ tilrettelegging for opptaks-, studie-, eksamens- og forskningskvalitet

Studieadministrasjonen består av til sammen 6 stillinger, inkludert studiesjefen. Studieadministrasjonen har følgende oppgaver:

  • Informasjonssenter for studenter
  • Rekruttering av studenter
  • Opptak
  • Studieveiledning
  • Arrangering av eksamen
  • Daksbehandling av studentsaker
  • Støttefunksjon for planlegging og gjennomføring av undervisning
  • Kavlitetssystem
  • Støttefunksjon for fagavdelinger i studiesaker

Forskningsadministrasjonen har til sammen 3 stillinger, som direktøren leder. Forskningsadministrasjonen har blant annet følgende oppgaver:

  • Ansvaret for forvaltning og utvikling av forskningsadministrative systemer
  • Helhetlig informasjon om institusjonens forskningsvirksomhet
  • Kompetanse om mulige finansieringskilder for forskning og om utforming av søknader
  • Deltar i, gir råd og støtte til fagavdelinger, forskergrupper og forskere.
  • Har rådgivende funskjon for institusjonens ledelse i forskningsstrategiske saker
  • Forbereder saker til forsknings- og studiestyret og høgskolestyret
  • Støttefunksjon til planlegging og gjennomføring av forskning
  • Kvalitetssikringssystemet i forbindelse med forskning
  • Eller støtte til fagavdelingene i forskningssaker

Ledere for administrative enheter (mellomledere) ved Samisk høgskole har ansvaret for kvalitetsarbeidet og kvalitetsutvikling innen egen enhet:

Økonomiavdeling

  • Rapportering
  • Budsjett
  • Har ansvaret for betaling av lønn til studenter, f.eks. i forbindelse med rekruttering
  • Har ansvaret for betaling av lønn til sensorer
  • Har ansvaret for betaling av lønn til gjesteforelesere máksima.

Personalavdeling

  • Skal, på grunnlag av Riksarkivets og Samisk høgskoles bestemmelser, gi råd om arkivering og kassasjon av eksamensoppgaver og –besvarelser, sensurlister/vurderingsprotokoller og lignende

It-avdeling

  • Har ansvaret for opprettelse av brukere til Digigiisá og for å tilby brukerstøtte til studenter i forbindelse med Digigiisá
  • Har ansvaret for innbrudds- og brannsikkerhet
  • Har ansvaret for å tlby studenter brukerstøtte i saker angående teknologiske innretninger og som er nødvendige for gjennomføring av studier.

Bibliotek
Høgskolebiblioteket har ansvaret for at studentene har tilgang til lærings- og informasjonsressurser i papirbasert og elektronisk form. Biblioteket har også ansvar for at fysiske og elektroniske fasiliteter er tidsmessige og funksjonelle, og at studentene får veiledning i bruk av bibliotekets ressurser.

Sentrale ansvarsområder:

  • Publisering og formidling
  • Læringsarena
  • Tilgang til informasjonsressurser
  • Brukerundersøkelser
  • Gi undervisning i informasjonskompetanse

Studentene
Studentene skal innta en aktiv rolle i arbeidet med kvalitetsutvikling og –sikring av utdanningene.

Studentenes ansvarsområde:

  • Bruke sin innflytelse og delta konstruktivt i studentevalueringer som Samisk høgskole gjennomfører for å bedre utdanningskvaliteten

Fagavdelinger
I fagavdelingene gjøres faglige álgagat og all faglig virksomhet. Fagavdelingene er samtidig høgskoles viktigste inntektskilde, som avdelingene virkeliggjør med undervisning, forskning, utredelser og publisering. Fagavdelingene har det faglige ansvaret for forskning innen deres fagfelt og for studieprogram og yrkesutdanninger innen eget fagfelt.ja doppe dáhpáhuvvet buot fágalaš doaimmat. Fágagoahti lea seammás allaskuvlla deháleamos dienasmunni, man duohtandahká oahpahusain, dutkamiin, guorahallamiiguin ja almmuhemiiguin. Fágagođiin lea fágalaš ovddasvástádus iežaset fágasurggiid gullevaš dutkamii, ja iežaset fágasurggiid oahppoprográmmaid ja ámmátoahpuid oahppofálaldagaide.

Samisk høgaskole har følgende fagavdelinger:

  • Avdeling for samfunnsvitenskap (samfunnsfag, juridikk, historie, journalistikk)
  • Avdeling for språkvitenskap (samisk, norsk, finsk)
  • Avdeling for duodji, næring og naturvitenskap (duodji, naturfag, reindrift, fiske)

Hver fagavdeling har en utnevnt leder og nestleder som leder avdelingens virksomhet. Avdelingsleder har ansvar for oppfølging og ledelse av kvalitetssikringsarbeid innen egen avdeling.

Fagavdelingsstruktur

Ledere for fagavdelingene er avdelingens faglige og administrative leder og leder avdelingen innenfor gjeldende rammer som styret har bestemt for denne funksjonen.

Leder for fagavdeling:

  • Støttefunksjon i planlegging av undervisning for avdelingens studier og sammen med personalavdelingen planlegger utnyttelse av arbeidstiden til avdelingas medlemmer
  • Setter i gang og leder utviklingsarbeid, f.eks. foreslår revidering av studieprogram.
  • Utnevner studiekoordinatorer, unntatt for profesjonsutdanninger som har egen koordinator.Godkjenner avdelingens pensum på grunnlag av forsknings- og studiestyrets vedtak i sak DOS 89/13

Fagavdelingens virke i forhold til undervisning og forskning:

  • Knytte sammen forskning og undervisning
  • Sikre at utdanning er forskningsbasert
  • Diskutere metoder for innføring av tradisjonell kunnskap til forskning og undervisning
  • Synliggjøre urfolksperspektiver i undervisning og forskning
  • Være delaktig i utforming av faglige uttalelser

Studiekoordinatorer
Hvert studie skal ha en egen studiekoordinator. Studiekoordinatorens arbeidsinnhold fremkommer av håndbok for studiekoordinatorer og er blant annet:

  • Sammen med fagavdelingens medlemmer utformer/foreslår studieplaner, pensum og timeplan for studier, i tillegg til å kommunisere med studenter.
  • Deltar i rekrutteringsarbeid
  • Gjennomfører studentevalueringer, samtaler som oppfølging av progresjoner og forbedringstiltak
  • Skriver fag- og avviksrapporter og foreslår forbedringstiltak
  • Bestiller gjesteforelesere
  • Foreslår sensorer
  • Hovedansvar for vurderinger og eksamener
  • Deltar i teammøter for studieprogrammer
  • Har dialoger i forbindelse med støttefunksjoner (blant annet IKT og bibliotek)
  • Andre oppgaver som leder for fagavdeling bestemmer

For studieprogrammer og profesjonsutdanninger utnevnes egen koordineringsressurs for et studieår. Dette gjelder ikke lærerutdanninger der det er en egen utdanningsleder. Koordineringsressursen for studieprogram skal blant annet:

  • Utforme helhetlig semesterplan for studiet
  • Kommunisere med studenter i forbindelse med studieprogrammet
  • Lede felles aktiviteter i forbindelse med studiet
  • Støtte fagavdelingens leder i planlegging av studiets fagressurser

PhD programstyre
Programstyret tilhører den fagavdelingen som leder PhD-studiet. Programstyret fungerer som studiets PhD-utvalg. Programstyrets mandat er å fungere som PhD-studiets rådgiver for studenter og fagavdelinger. Programstyret har fått eget mandat av DOS.

Programstyret skal bestå av minimum tre medlemmer, førstestillingsansatte og doktorgradsstudent. Doktorgradsstudenter skal utgjøre minst 20 % av hele gruppa. Personlige varamedlemmer utnevnes for programstyrets medlemmer:

  • Leder skal være en ansatt med professorkompetanse
  • Andre medlemmet skal være førstestillingsansatt (undervisnings- og forksingsstilling)
  • Tredje medlem skal være doktorgradsstudent

Mandat for programstyret for doktorgradsprogram i samisk språk og litteratur

  • Sørger for gjennomføring av opptak av doktorgradsstudenter til PhD-studiet
  • Følger opp doktorgradsstudentsaker
  • Fremmer saker til DOS i forbindelse med PhD-studiet ved fagavdelingsleder/dekan
  • Fremmer forslag om veiledere til dekan/fagavdelingsleder
  • Skal sammen med veiledere sikre at doktorgradsstudenter aktivt deltar i forskningsmiljøet
  • Underskriver doktorgradsavtale sammen med veileder og doktorgradsstudent
  • Dersom doktorgradsstudenten velger å gjenomføre deler av studier ved andre institusjoner, må programstyret bestemme om studiet oppfyller PhD-studiets faglige nivå og om studiepoeng skal gis
  • Ved behov kan programstyret kreve spesiell rapportering dersom studenten har manglende utvikling i forhold til prosjektbeskrivelse.

Programstyrets virkeperiode er fire år, men doktorgradsstudenter har virkeperiode på ett år. Ved utnevnelse av styret må det sikres at likestilling i forhold til kjønn ivaretas. Begge kjønn skal representeres likt, se Likestillingsloven § 21.

PhD-programmets faglige hovedansvarlig ansettes i 50 % stilling for å lede programmet og i tillegg kommer undervisning og veiledning i programmet. Faglig hovedansvarlig har ansvaret for daglig ledelse av programmet. Vedkommende fremmer og forbereder saker til programstyret og rapporterer til fagavdelingens leder (dekan), som har det helhetlige faglige og administrative ansvaret for programmet. Fagavdelingens leder (dekan) underskriver alle opptaksavtaler oge r også ansvarlig for å sikre at PhD-studiet har høy faglig kvalitet.

I tillegg til det som er beskrevet har høgskolen utformet reglement som utfyller PhD-studiets forskrift. Reglementet beskriver blant annet PhD-forskrifta nærmere, hvordan studieprogrammets aktiviteter er lagt opp og hvordan og hvem har hvilket ansvar i gjennomføringen av studiet.

Læringsmiljøutvalg
Læringsmiljøutvalget ved Samisk høgskole har en viktig rolle i arbeidet med forbedring av studenters læringsmiljø og læringssituasjon. Læringsmiljøutvalget skal sikre at studenter får mulighet til å være med på å bestemme saker i forbindelse med læringsmiljø.

Læringsmiljøet skal være fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering ut fra hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd. Høgskolen skal arbeide med å legge til rette for et godt læringsmiljø for studentene og i dette arbeidet skal det tas hensyn til teknisk og sosial utvikling i samfunnet og det aktuelle studium og studieopplegg.

Klagenemnda
Samisk høgskole har utnevnt en klagenemnd i henhold til krav i lov om universiteter og høyskoler. Klagenemnda består av fem medlemmer, som alle har personlige varamedlemmer. Leder, sammen med personlig varamedlem, skal oppfylle krav til dommerkompetanse og de skal ikke være anssatt ved institusjonen. To av medlemmene skal være ansatte ved høgskolen og to skal være studenter. Klagenemndas virkeperiode er på tre år, unntatt studentmedlemmer, som har en virkeperiode på ett studieår. Studentstyret fremmer hvert studieår forslag om studentmedlemmer til nemnda, som rektor dermed utnevner på grunnlag av studentstyrets forslag. Ved utnevnelse av klagenemnda må likestilling i forhold til kjønn sikres, slik at begge kjønn er representert likt, se Likestillingsloven § 21.

I forbindelse med høgskolens PhD-studie skal klagenemnda behandle saker i forbindelse med eksamensavvikling som for eksempel “Klage over formelle feil ved eksamen” i henhold til lov om universiteter og høyskoler § 5-2. Klage gjelder også PhD-studiets undervisningsdel “Begrunnelse for fastsatt karakter og klage over fastsatt karakter” i henhold til lov om universiteter og høyskoler § 5-3.

I henhold til PhD-forskrifta må klagenemnda også behandle klager som gjelder følgende 1) opptak til studiet 2) avslag av søknad om å få doktorgradsavhandling vurdert eller 3) vedtak om at doktorgradsavhandling ikke godkjennes, prøveforelesning eller forsvar av doktorgradsavhandling er klagbart etter forvaltningslovens § 28.

Skikkethetsnemnda
Behandler studentsaker som fremmes av studieansvarlig for skikkethetsvurdering. Gir innstilling til høgskolens klagenemnd med vurdering av hvorvidt studenten er skikket eller ikke i forhold til aktuell utdanning

I henhold til departementets rundskriv F-14-06 skal styret utnevne medlemmer til skikkethetsnemnd for blant annet lærerutdanningene og nemnda skal ha personer for følgende felt

  • Faglig leder – nemndas leder
  • Faglig studieleder, eller lignende funksjon
  • 2 praksisveiledere
  • 2 fagpersoner
  • 2 studentrepresentanter
  • En ekstern representant med juridisk embetseksamen.