Arkivere forskningsdata

Her kan du finne informasjon om hvor og hvordan du kan arkivere og publisere (dele) forskningsdata, samt hva du bør tenke på før du gjør det og hvordan dataene dine kan klargjøres.

Hvorfor arkivere og publisere forskningsdata?

Forskningsdata kan ha bruksområder og nytte utover det opprinnelige prosjektet hvor de ble samlet inn. Publisering av datasett kan øke effektiviteten og redusere kostnader knyttet til forskning, samt åpne opp for nye typer samarbeid og sammenstilling av data. Forskningsdata som deles åpent bidrar også til etterprøvbarhet, validering og transparens i forskning. 

Hovedprinsippet i Samisk høgskoles politikk er at forskningsdata skal være åpent tilgjengelige, men med unntak når det kreves av hensyn til sikkerhet, personvern, juridiske eller kommersielle forhold. Kunnskapsdepartementet har i sin Nasjonal strategi for tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata som et av sine grunnprinsipp at forskningsdata skal være "så åpne som mulig, så lukkede som nødvendig".

Det stilles også krav og forventinger til forskningsprosjekter fra forskningsfinansiører:

• Forskningsrådets policy for tilgjengeliggjøring av forskningsdata gjelder i utgangspunktet for alle data i prosjekter de finansierer, og følger "åpen som standard"-prinsippet.
• Horizon 2020, EUs forsknings- og innovasjonsprogram, har som standard at nye prosjekter skal inngå i the Open Research Data Pilot (men med mulighet for begrunnet "opt-out"). Her er hovedprinsippet formulert som "as open as possible, as closed as necessary".

Hvor kan du arkivere og publisere dine data?

Det finnes et stort antall data-arkiv (data repositories) hvor det er mulig å arkivere og publisere forskningsdata.

• NSD (Norsk senter for forskningsdata) tilbyr arkivering av forskningsdata. Dette er et sertifisert arkiv (Core Trust Seal), og det er mulig å publisere data åpent eller med tilgangsbegrensninger. I noen tilfeller vil prosjekter finansiert av Forskningsrådet bli pålagt å arkivere forskningsdata hos NSD.
• Et annet nasjonalt alternativ, særlig for store datasett, er NIRD Research Data Archive som driftes av Uninett Sigma2. Dette kan særlig være aktuelt for prosjekter og fagmiljøer som allerede bruker andre av Uninett Sigma2 sine tjenester, slik som HPC eller lagring.
• BIRD er en tjeneste for lagring, dokumentasjon og deling av forskningsdata.
• Zenodo er et generelt arkiv for forskningdata som drives av CERN/EU.
• DataverseNO (Dataverse.no). driftes av UiT Norges Arktiske Universitet, og NTNU Open Research Data følger retningslinjer og policy til DataverseNO.
• re3data.org et register over forskningsdata-arkiv, og er et nyttig verktøy for å finne aktuelle fagspesifikke arkiv.