Árbediehtu

Árbediehtu-prosjektet 

Begrepet Árbediehtu er samisk og kan oversettes til tradisjonell kunnskap. Historien om Árbediehtu startet i 2008. Samisk høgskole initierte da et pilotprosjekt for samisk tradisjonell kunnskap som FAD og Sametinget finansierte fra 2008 til 2011. Pilotprosjektet var definert som et samfunnsmessig kapasitetsutviklingsprosjekt for samer som urfolk.

Etter pilotprosjektet utarbeidet Samisk høgskole en prosjektplan og arbeidsprogram for Árbediehtus hovedprosjekt. Árbediehtu har 4 års prosjekttid, 2012 - 2015. Prosjektetenes samlede økonomisk ramme er kr 4 mill. Hovedbidragsytere er Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Sametinget og Samisk høgskole.

Samisk Høgskole er ansvarlig for gjennomføringen av prosjektet Árbediehtu, som har har tre deler:

1) Árbediehtu-prosjektet, som finansieres av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Sametinget og Samisk høgskole

2) Utformingen av Senter for samisk tradisjonskunnskap, som finansieres av Sametinget

3) Faglig ansvar for studiet «Árbediehtu: teori, metode og tradisjonell kunnskap som grunnlag for forvaltning av ressurser», som Samisk høgskole finansierer.

Mål

Árbediehtu-prosjektet har som mål å innhente, dokumentere og systematisere samisk tradisjonell kunnskap i Norge, særlig når det gjelder naturforståelse og naturbruk. I dette ligger dokumentasjon og analyser av urfolks tradisjonell kunnskap om ressursforvaltning og dets systemer, som samer har videreført fra generasjon til generasjon, muntlig og gjennom arbeid og praksiser.  Arbeidet med inkludering av tradisjonell kunnskap i utdanning, forvaltning av natur og naturressurser, og i arbeidet med kartlegging av klimaendringer er viktig.

Prosjektet jobber i forhold til de konvensjoner og urfolkserklæringene Norge har ratifisert. Spesielt viktig er det for prosjektet å jobbe for at urfolks og lokalsamfunnenes kunnskaper, innovasjoner og praksis, som representerer tradisjonelle levemåter av betydning for bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold, respekteres, bevares og opprettholdes.

Det er et langsiktig mål er at tradisjonell kunnskap skal være dokumentert, slik at den kan inngå i grunnlaget for offentlige beslutningsprosesser (FAD 2013).

Tiltaksområdene til Árbediehtu-prosjektet:

• Bidra til innhenting, dokumentering og systematisering av samisk tradisjonell kunnskap
• Bidra til at samiske tradisjonell kunnskaper kan inkluderes i politiske og administrative beslutningsprosesser. I dette inngår det å kartlegge og dokumentere hvordan samiske tradisjonskunnskap har dannet grunnlag for forvaltningen av ressurser i samiske lokalsamfunn
  
  • Samisk høgskoles samarbeider både med lokale aktører i Norge og relevante fagmiljøer. Arbeidet med prosjektet skal det tas hensyn til samiske tradisjonsbærere og samiske lokalsamfunn
• Kartlegge og systematisere allerede innsamlet materiale om temaer innenfor tradisjonell kunnskap som finnes ved ulike institusjoner i Norge
• Informasjon om tradisjonell kunnskap
  
  • Utvikle interaktive informasjonssystemer for kunnskapslagring og formidling, lokalsamfunnene har bidratt til å  vurdere kunnskapens grad av sensitivitet og tilgjengelighet
  • Utgi publikasjoner og på annen måte å formidle samisk tradisjonell kunnskap
• Styrke mulighetene for videreføring av samiske tradisjonskunnskaper fra eldre til yngre
• Bidra til å utvikle et velfungerende og produktivt nettverk mellom samiske institusjoner

En sentral utfordring framover vil være å legge til rette for et kunnskapsgrunnlag i samisk tradisjonell kunnskap om samisk naturforståelse og naturbruk i sterkere grad enn i dag som kan inngå som grunnlag for offentlige beslutningsprosesser, som et supplement til vitenskapelig kunnskap. Disse behovene har sitt utgangspunkt i lover og konvensjoner, der Norge gjennom ratifiseringen av FN-Konvensjonen om Biologisk Mangfold i 1993 har forpliktet seg til å ivareta samers og lokalsamfunns tradisjonelle kunnskaper knyttet til biologisk mangfold.

Naturmangfoldsloven av 2007 vektlegger samisk erfaringsbasert kunnskap som vektleggingsprinsipp i forvaltningen av natur og naturressuer. Også UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven (2003) og UNESCOs konvensjon om et mangfold av kulturuttrykk (2005) støtter opp om dokumentering av tradisjonell kunnskap.

Hvorfor er det behov for Árbediehtu?

For de samiske samfunn som ligger i områder i Arktis der globalisering skjer med stor hastighet, der søk etter ressurser, klimaendringer og nasjonale regler og en raskt utviklende geopolitisk spill står sentralt, er det viktig å få gode vilkår for å delta i prosesser og medvirke i planlegging, beslutninger, forvaltning, overvåkning osv. Arktis fremstår som en region av enorm betydning for hele verden. Små lokal samfunn og spesielt den samiske urbefolkningen i Norden og Russland får oppleve disse dramatiske endringene, som er nedfelt i Norges nordområdestrategi.

Denne strategien sier at en trend med økt internasjonalisering byr på nye muligheter, men også øker presset på urfolks kultur og livsgrunnlag. De ulike samiske lokalsamfunnene har hittil fått forvalte sine ressurser for birgejupmi (livsgrunnlaget) på en bærekraftig måte. Spesielt ved å bruke av kunnskapsgrunnlaget samisk tradisjonell kunnskap har man kunnet tilpasse seg for eksempel ulike natur- og klimatiskeforhold.  Men arktiske urfolk og lokalsamfunn må nu tilpasse seg og utvikle seg også andre strategier for å takle de raske globale- og klimaendringer. Mange av disse miljøene har ikke kapasitet og handlefrihet til å møte disse endringene på sine egne premisser og på en profesjonell måte.

Livsgrunnlag og forholdet til naturen binder folk i nordområdene sammen på tvers av landegrenser. Urfolks unike erfaringer og kunnskap gir en ekstra dimensjon til dette. Tradisjonell kunnskap er urfolks og lokalsamfunnenes kumulativ erfaring, utviklet gjennom hundrevis av år, fra en tradisjonell livsstil og fra bruk og bevaring av ressurser i regionene der urfolk lever og forvalter. Det er gjennom tradisjonell kunnskap og lokale kunnskap som disse samfunnene og kulturer har opprettholdt sin levemåte. Det å få et kunnskapsgrunnlag som dekker behovet for og hensynet til nasjonal lovgivning, er et tidkrevende arbeid. Grunnlaget for hva som må ligge i en kunnskapsbase for samisk tradisjonell kunnskap må vurderes i forhold de forpliktelser Statens har til å respektere, bevare og opprettholde urbefolknings- og lokalsamfunnenes kunnskaper, innovasjoner og praksis, som representerer tradisjonelle livsstiler av betydning for bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold.

Senter for samisk tradisjonskunnskap

Prosjektet Senter for samisk tradisjonskunnskap har sitt utgangspunkt i Sametingets oppfølgning og konkretisering av resultatene fra Árbediehtu-prosjektet ved Sami allaskuvla. Prosjektet skal danne grunnlaget for oppfølgning av tiltakspunktet i Regjeringens nordområdestrategi om videreføring av dette prosjektet gjennom institusjonalisering. Målet er å Iegge grunnlaget for et senter  som legger til rette  for at samisk tradisjonell kunnskap - Árbediehtu - brukes  i forvaltning av naturressurser og er et kunnskapsgrunnlag for utvikling av rammeplaner, læreplaner og lærerressurser, og for forskning. Senterets oppgaver vil blant annet være å systematisere, kartlegge, synliggjøre og formidle tradisjonell kunnskap (Sametinget 2013).

Når Árbediehtu-prosjektet avsluttes i 2015, er planen at det etableres et senter som viderefører arbeidet med samisk tradisjonell kunnskap på permanent basis.

Tradisjonell kunnskap som studie ved Samisk høgskole

Studiet «Árbediehtu: teori, metode og tradisjonell kunnskap som grunnlag for forvaltning av ressurser» skal gi en grunnleggende innføring om tradisjonell kunnskap generelt og samisk tradisjonell kunnskap spesielt, og om verdien av denne både i dag i fremtiden. Det legges vekt på faglige tilnærminger til denne kunnskapen, herunder dokumentasjonsmetoder, og hvordan tradisjonell kunnskap kan være med på å bidra til styrking av lokalsamfunn og urfolks næringer. Et langsiktig mål er at tradisjonell kunnskap skal være dokumentert, slik at den kan inngå i grunnlaget for offentlige beslutningsprosesser. Målgruppa er forvaltere, lærere og andre med interesse for tradisjonell kunnskap.

Dette er en formell utdanning i dokumentasjon og formidling av tradisjonell kunnskap, og er et resultat av Árbediehtu-prosjektet.

Les mer om studiet her.