Loga sámegillii. 

Det er med stor sorg vi har mottatt budskapet om at Hans Majestet Kong Harald V har gått bort i dag.

Ansatte og studenter ved Samisk høgskole deler sorgen med kongefamilien og med hele landet. 

For det samiske folket var det en støtte å se hvor hjertevarmt Kong Harald opprettholdt forbindelsene med samiske samfunn, fra Varanger i nord til Sør-Saepmie. Han besøkte samiske steder og lokalsamfunn, møtte mennesker og gjorde seg kjent med samisk kultur og samfunnsliv. Også laksefisket i Altaelva ga Kongen glede og etterlengtede pusterom.

Begynnelsen på en lang forbindelse

Kong Haralds forbindelse til Sápmi går langt tilbake. Allerede i 1969, mindre enn ett år etter at det daværende kronprinsparet hadde giftet seg, besøkte Hans Kongelige Høyhet Kronprins Harald og Hennes Kongelige Høyhet Kronprinsesse Sonja samene i Indre Finnmark. 

Dette var deres første større offisielle reise til Sápmi. I løpet av den ti dager lange reisen besøkte kronprinsparet blant annet Karasjok og Kautokeino, der de fikk møte samer og bli kjent med samisk kultur.

Dette ble begynnelsen på en lang og sterk forbindelse til Sápmi, som fulgte Kong Harald gjennom livet og gjennom hans tid som konge.

Ved åpningen av det tredje Sametinget i 1997 uttalte Kong Harald at den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk – samer og nordmenn. Samtidig beklaget han den uretten det samiske folk var blitt utsatt for gjennom den norske statens harde fornorskningspolitikk. 

Med sine ord anerkjente Kong Harald en historie som lenge hadde vært fortiet. Det minnes vi med takknemlighet, og ordene har vært en støtte for samer i en tid der spørsmål om retten til land og vann fortsatt skaper konflikter.

Kongen og Samisk høgskole

Samisk høgskole ble etablert i 1989 med et mål om å bygge opp høyere utdanning og forskning med utgangspunkt i samiske språk, samiske samfunn og samisk kultur. Etableringen var en del av en større samfunnsendring der samisk språk, samisk kunnskap og samiske perspektiver fikk større plass i utdanning og forskning.

I mange år ble det arbeidet for å få et eget bygg, Diehtosiida, for samisk høyere utdanning og forskning.

Da Kong Harald la ned grunnsteinen til Diehtosiida i Kautokeino i 2007, var det derfor mer enn en seremoniell handling. Kong Harald sa den gang at det var særlig gledelig for ham å se at samisk ungdom tok utdanning, og hvor langt Samisk høgskole allerede hadde kommet, selv om det ikke var lenge siden høgskolen ble etablert.

I dag er Diehtosiida hjem for Samisk høgskole og flere andre samiske institusjoner. Her får nye generasjoner utdanning, her utvikles og lever det samiske språket, og her drives forskning med utgangspunkt i Sápmi.

At Kong Harald deltok da grunnsteinen ble lagt ned, har hatt en særlig betydning for Samisk høgskole. Hans tilstedeværelse viste at utviklingen av samisk høyere utdanning og forskning ble ansett som viktig.

Det motiverer oss til å fortsette arbeidet, slik at også kommende generasjoner kan studere, forske og utvikle samisk kunnskap på samisk i Sápmi.

Da Kong Harald igjen besøkte Diehtosiida i 2021, i forbindelse med overleveringen av Lappekodisillen til Samisk arkiv, fikk han se den utviklingen han allerede hadde omtalt da grunnsteinen ble lagt ned. 

Bygget sto ferdig, og Samisk høgskole hadde videreutviklet seg som en institusjon for høyere utdanning og forskning med samisk språk, samisk kunnskap og det samiske samfunnet som fundament. 

Tider i endring

Styrking og revitalisering av samiske språk er et tema Kongen også har lagt vekt på. Senest i fjor, ved åpningen av det 10. Sametinget, sa han at en prioritering i arbeidet med forsoning, er å styrke de samiske språkene.

Han sa at det er fint at så mange velger å ta tilbake sitt eget språk, og at framtiden til de samiske språkene er avhengig av at samiske barn og unge lærer samisk.

Samtidig berømmet han barnehagene, skolene og høgskolene for arbeidet de gjør for å styrke de samiske språkene.

I løpet av Kong Haralds regjeringstid skjedde det store endringer i forholdet mellom det samiske folket og den norske staten. Samiske institusjoner ble styrket, samiske interesser fikk større plass i offentligheten, og statens fornorskningspolitikk og konsekvensene av den ble i stadig større grad anerkjent.

Selv om Kongen ikke hadde en politisk rolle, hadde han som statsoverhode en særlig symbolsk betydning. Gjennom sine ord, besøk og møter viste han anerkjennelse og respekt for det samiske folket.

Ved Samisk høgskole minnes vi Kong Harald med respekt og takknemlighet. Vi minnes hans respekt for og interesse for det samiske folket, og den plassen han ga samisk historie i Norges historie.

Avslutningsvis ønsker vi å hedre Kong Haralds minne med Áillohaš sitt dikt:

slik er dette livet mitt

sorgtårer hjertets gråt

glede hell

og fryd

i går og i morgen

brødre og søstre

barn og gamle

kvinner og menn

slik er livet mitt

jeg er en del av naturen

det vet jeg og kjenner

i vindens joiking vindens spill

spurvens kvitring i sommernatta

Áillohaš, Nils-Aslak Valkeapää, Vindens veier (1990).

Oversatt av Laila Stien.

Vi lyser fred over Hans Majestet Kong Harald Vs minne.

Liv Inger Somby, rektor